Cathrine skulle bare kjøre hjem til Levanger fra et jobbmøte.

Hun ser en buss komme i motgående kjørefelt. Plutselig svinger en personbil ut for å kjøre forbi bussen.

Hun har dashkamera i bilen:

– Jeg tenkte at enten så krasjer vi, eller så møter jeg betongen, sier Jenssen.

Det skal vise seg at hendelsen er én av mange som skyldes milliardutbyggingen gjennom Trøndelag.

Strakstiltak ble gjort der Jenssen var livredd i 2023.

Men i 2026 skal det komme et nytt varsel fra omtrent samme sted, fra en sjåfør som frykter en dødsulykke.

Skandaleprosjekt

Nyveien mellom Trondheim og Stjørdal skulle bli en stor forbedring.

Med fire felt og 110-fartsgrense, på en av landets mest trafikkerte strekninger.

Byggingen startet i 2020.

Foto: NYE VEIER / MULTICONSULT / ACCIONA

Mer vei for pengene skulle det også bli, med Nye Veier som utbygger.

Men sånn ble det ikke.

Dette er situasjonen nå:

• Ferdig-dato er utsatt på ubestemt tid. Forsinkelsen blir på sju år, hvis alt klaffer for Nye Veier fremover.

• Et ferskt anslag fra Nye Veier er at veien ligger an til å koste 14 milliarder kroner. Det er 8,8 milliarder mer enn det veien egentlig skulle koste.

• Trønderne har til nå betalt 888 millioner kroner i bompenger for den nye veien, mange år før den åpnes.

Adresseavisen har startet en større undersøkelse av veiprosjektet, og vil gjerne høre fra deg som har sett eller hørt noe vi bør vite.

Vi har startet med å kartlegge hvordan skandaleprosjektet har påvirket livene til folk. Og da fikk vi innsyn i tall som viser alvoret.

Espen Almlid

Utbyggingsdirektør i Nye Veier, Espen Almlid, sier at de har lært av prosjektet.

– Jeg har veldig stor forståelse for at dette er vanskelig for alle som bor her, og som bruker veien daglig.

– Trafikantene er våre kunder. Jeg syns det er leit overfor dem at vi har havnet i en sånn situasjon.

Veien er stengt

I mai 2022 jobbet gravemaskinene med inngangen til en ny tunnel, rett ved dagens Stavsjøfjelltunnel.

Det hadde gått to mindre ras i samme bakken i dagene før, men nå skulle de prøve igjen.

En anleggsarbeider knipset et bilde av området med mobilen sin.

Bildet er hentet fra politiets etterforskningsmateriale, som Adresseavisen har fått innsyn i.

Kort tid etter skjedde det.

I løpet av få sekunder var E6 dekket av jordmasser, rett ved utgangen til tunnelen.

En anleggsarbeider satt i en bil som ble tatt av skredet. Det tok halvannen time å lirke ham ut av vraket. Han overlevde.

Foto: Espen Bakken

Skredet i Malvik var en alvorlig hendelse i seg selv.

Og samtidig: Ett av veldig mange tilfeller med langvarig stenging av E6 i løpet av anleggsperioden.

Hele 4000 ganger har dagens E6 mellom Trondheim og Stjørdal vært helt eller delvis stengt siden 2021.

Det viser tall Adresseavisen har fått fra Vegtrafikksentralen.

– Dette er et minimumstall. Det faktiske tallet er nok betydelig høyere, sier faggruppeleder Magnus Aarlott Jakobsen i Vegtrafikksentralen Midt.

2749 av stengningene er knyttet til veiarbeid, mens 1227 er knyttet til andre hendelser, som ulykker og berging av kjøretøy.

Stengte tunneler er en klassiker, som fører til en ganske lang omkjøring langs gamle E6 – og ofte lange køer.

Foto: Richard Sagen

Noe som derimot ikke fører til stengt vei, men som ofte er kilder til kø – er rundkjøringene.

Utbyggingen har ført til midlertidige rundkjøringer på ulike steder.

Snart blir trafikken lagt om på nytt, har Nye Veier varslet: To nye rundkjøringer dukker opp gjennom Malvik.

Det er to rundkjøringer på dette bildet. Snart kommer nye rundkjøringer på et annet sted.

Også ganske hverdagslige hendelser langs veien kan føre til milelang kø.

Som i juli i år, da en varebil havarerte ved Stav. Det skjedde på et sted med midtdeler, og dermed var det umulig for bilene bak å passere.

Foto: Erling Skjervold

– Hvis du hadde tenkt å rekke et fly, burde du kjørt for lenge siden, sa trafikkoperatøren ved Vegtrafikksentralen den gang.

Med de lovede fire kjørefeltene, ville ikke konsekvensene for folk blitt så store.

Folk som bruker veien jevnlig, opplever ofte at det tar for lang tid å komme seg fra A til B.

Vi kan bekrefte mistanken, etter å ha sjekket hvor ofte bussen mellom Trondheim og Stjørdal har vært forsinket de siste årene.

– Fristet til å flytte

Peder Nordvik (18) pendler mellom Sveberg og studier ved Gløshaugen i Trondheim.

Rett over 30 minutter skal turen ta, egentlig, men det skjer ikke nå.

– Jeg bruker en time til og fra Gløshaugen. Det er drøyt å bruke så lang tid. Jeg har vært fristet til å flytte.

Izabella Witczak er også oppgitt. Det er spesielt én ting hun peker på som irriterende.

– Alle rundkjøringene på vei til Trondheim. Det tar mye lengre tid enn før.

For Peder Nordvik er ettermiddagene verst.

– Da står trafikken hele veien gjennom Væretunnelen, sier han.

Vi har sjekket hvor ofte bussen hans har vært sterkt forsinket, i årene med anleggsarbeid på E6.

Og statistikken fra AtB gir Nordvik rett i at ettermiddagene ut av byen er verst.

Bussen han tar, rute 311, går langs samme vei som bilene bruker mellom Trondheim og Stjørdal.

Vi finner hele 1932 bussavganger, i rushet ut av byen på ettermiddagen, som var mer enn ti minutter forsinket.

Grafen for månedens mest forsinkede buss viser hvor uforutsigbar reisetiden kan være.

Det verste året i løpet av anleggsperioden, ligger an til å bli 2026.

Hittil i år har rundt hver tredje buss ut av Trondheim på ettermiddagen, vært mer enn ti minutter forsinket.

– Vi skjønner godt at pendlerne er lei, sier senior kommunikasjonsrådgiver Ole-Fredrik Lambertsen i AtB.

Ole-Fredrik Lambertsen. Foto: AtB

De ser tydelig at det er blitt mer kø over tid.

– Et så stort veiprosjekt påvirker all trafikken på strekningen, og bussen står i den samme køen som alle andre.

– Ei skikkelig melkerute

Hege Olufsen pendler fra Hommelvik til St. Olavs hospital.

– Jeg har lurt på om jeg skulle ha bodd i byen de siste arbeidsårene mine, sier Olufsen.

Helst tar hun toget, men ofte blir det bussen. Da velger hun den som tar gammelveien til byen.

– Ei skikkelig melkerute, men den har vært mest pålitelig en stund nå.

En annen grunn til at også mange bilister velger gammelveien, er bompengene.

For mens anleggsarbeid har skapt trøbbel, har det nemlig blitt bare dyrere å kjøre langs E6.

Bompengene

Faktisk har bomstasjonen på Ranheim klatret opp til å bli en av de dyreste i landet.

Planen var at bilistene skulle begynne å betale for nyveien først når de fikk det de betalte for.

Slik ble det ikke.

Fra 2023 har bommen på Ranheim sanket penger til den nye veien som ikke finnes ennå.

Årsaken er at forsinkelsen i veibyggingen var uforutsett, fortalte Vegdirektoratet som tok avgjørelsen i 2023.

– Jeg synes noe skurrer i opplegget. De burde i alle fall satt ned satsene, det er mye dårligere nå enn den gamle veien, sa Terje Risvik til Adresseavisen tidligere i år.

– Her skyves regningen for elendig arbeid rett ut på oss forbrukere, sa han.

Jon Ivar Nygård (Ap) var samferdselsminister da det ble startet bompengeinnkreving for nyveien.

– Her er det slik at regningen må betales uansett, sa han.

Å vente med bompengeinnkreving til nyveien er ferdig, synes han ikke var noen god løsning:

– Da ville jo bare den regningen forskyves til et annet tidspunkt. Og da ville det også ganske sikkert blitt dyrere for alle.

– Bota er betalt

Bommen på Ranheim koster 60 kroner per passering, men når det går skikkelig galt langs veien – da blir det fort enda mye dyrere.

For endret kjøremønster har ikke bare bidratt til nestenulykker, noen har også havnet på sykehuset.

Morten Finseth er én av dem. Han fikk en bot etter ulykken, men både han selv og politiet mener at endret kjøremønster bidro til ulykken.

Han satt i en av tre biler som krasjet på E6 i februar 2025.

Foto: Terje Svaan

Dagen før var påkjøringsfeltet der ulykken skjedde blitt forkortet.

Finseth mener bestemt at endringen i kjøremønster er hovedårsaken til ulykken.

Han kom kjørende ut av Helltunnelen, og der blir bilister fra Hommelvik flettet inn på veien. Men ved påkjøringsfeltet gikk det galt.

– Det var bare ett kjørefelt og påkjøringsfeltet var veldig kort. Så ble det litt klabb og babb foran meg mellom to biler som begge skulle inn i det ene kjørefeltet, og så ble jeg for sen til å bremse, husker Finseth.

Finseth og hans to passasjerer ble sendt til sykehus for en sjekk etter ulykken.

– Det gikk heldigvis bra med oss alle. Og bota er betalt, sier han.

Mannen som møtte Cathrine i en forbikjøring tilbake i 2023, ble også først anmeldt av politiet.

Men så ble saken henlagt.

Årsak til henleggelsen: Det var dårlig merking av veibanen på grunn av veiarbeid på stedet.

– Ut fra situasjonen, tror jeg det var altfor dårlig merket. Det var jo endringer hele tiden, sier Cathrine Jensen.

Hun forteller at opplevelsen satt i etterpå.

– Hele kroppen min var forberedt på sammenstøt. Jeg var i sjokk da jeg stoppa etterpå, og brukte litt tid på å hente meg inn før jeg kunne kjøre videre.

Hans Henrik Nørholm kjørte bilen som kom imot henne. Hendelsen satte også en støkk i ham.

Han trodde det var to felt, og at veien på den andre siden av skilleveggen fortsatt var i bruk.

– Jeg har kjørt gammelveien etter hendelsen. Det var veldig rotete der, så jeg har ikke lyst til å kjøre der lenger, sier Nørholm i dag.

På omtrent samme sted skjedde det flere stygge hendelser våren 2023. Også en dødsulykke.

Politiet endte med å ikke sette dødsulykken i sammenheng med merkingen, men ulykken satte likevel fart på oppmerkingen på stedet.

Det ble satt opp ledeskinner, eller såkalt «klemmfix», på stedet. Foto: Håvard Jensen

Nye Veier oppgir at de tar hendelsene på alvor, og gjør en intern gjennomgang etter alle slike hendelser.

– I dette tilfellet har Nye Veier endret på sine prosedyrer for hvordan vi skiller kjøreretningene der vi har toveis trafikk, der det tidligere var to kjørefelt i samme kjøreretning, skriver Lars Bjørgård, prosjektsjef i Nye Veier, i et svar på e-post.

– Her bruker vi i dag en robust fysisk barriere, i tillegg til skilting og veimerking, oppgir han.

Men nesten tre år etter, i februar i år, oppsto nye farlige situasjoner omtrent på samme sted.

Denne gangen var det sjåfører på flybussen som slo alarm.

«Vi frykter en ny dødsulykke på strekningen dersom det ikke blir gjort tiltak», skrev assisterende driftssjef Torkil Andreas Hope i Unibuss i en e-post til politiet og Nye Veier.

– Problemet var bilister som av gammel vane la seg ut og ga bånn gass da de kom ut av Stavsjøfjelltunnelen, sier Hope til Adresseavisen.

Samme kveld som han varslet, ble midtrekkverket etter tunnelen forlenget til hele strekningen.

Lars Bjørgård i Nye Veier.

– Etter flere alvorlige hendelser på samme sted i 2023, hvorfor er det ikke før bussjåfører varsler i februar i år at det blir et fysisk skille på hele den aktuelle strekningen?

Nye Veier svarer at fysiske skiller alltid må vurderes opp mot fremkommelighet for utrykningskjøretøy samt vintervedlikehold. Og det var merket med dobbel gul sperrelinje på stedet.

– Egne vurderinger og tilbakemeldinger viste at noen likevel kjører på «gammel vane», melder Bjørgård om hvorfor de valgte å forsterke merkingen på stedet med fysiske skiller likevel.