Skal journalister bruke kunstig intelligens (KI)? Redaktørene i Adresseavisen mener svaret på det er et klart ja. Det viktige spørsmålet er hvordan.

Vi har denne uka lansert nye retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i journalistikken vår. Fra nå av vil du under alle våre artikler også finne en forklaring om hvordan vi jobber med KI.

Nylig fortalte en matematiker i New York Times om opplevelsen av at yrket hans er i ferd med å gå tapt til KI. Den nye teknologien griper inn i fagfelt etter fagfelt. Også journalistikken. Som redaktører mener vi det er riktig å bruke KI på enkelte av oppgavene i redaksjonen. Samtidig må vi sørge for at våre journalister gjør mer av det bare mennesker kan.

Foto: Faksimile fra New York Times

Hvordan kan dette se ut i praksis? Se for deg en gravesak. Der kan vi bruke KI til å analysere og oppsummere store dokumenter. Eller vi kan bruke KI til å transkribere et lydintervju til tekst. Teksten KI da genererer, kan havne i journalistens manus. Når saken er ferdigskrevet av journalisten, kan vi bruke KI til å få tilbakemelding på lesbarhet, språk og påstander. Etter å ha vurdert slike innspill fra KI, kan journalisten legge dem til i det ferdige manuset. Slik kan KI hjelpe oss, men det er journalistene som har kontrollen.

Innsynsleseren er et eksempel på hvordan Adresseavisen bruker KI i journalistikken. Foto: Skjermbilde

På noen områder har vi imidlertid satt en strengere grense. Bare mennesker kan erfare, sanse og føle hva det er å være menneske. Derfor har vi for journalistikken som handler nettopp om dette, som meninger og feature, sagt at slike tekster alltid skal skrives i sin helhet av journalistene.

Vi skal heller aldri lage saker på den måten at man ber KI egenhendig gjøre kildearbeid og skrive en komplett artikkel. Journalister og redaktører skal alltid selv vurdere kildene og vite hva KI har bidratt med. Redaktører skal alltid bestemme hva som publiseres.

Adresseavisen 3. juli 1767. Foto: Adresseavisen 3.juli 1767 / Adresseavisen

Gjør vi de riktige valgene nå? Det ligger åpenbart en enorm risiko i at en teknologi som kan overgå og erstatte menneskenes intellektuelle evne, introduseres ekstremt raskt. Adresseavisen har vært her i snart 260 år. Nå gjør den raske utviklingen at vi fortløpende må vurdere i hvilken grad KI bør overta noe av det mennesker i Adresseavisen har gjort siden 1767.

Vi kan ikke garantere at vi har alle riktige svar ennå. Men vi lover å være åpne, og vi hører gjerne fra deg når du mener vi bommer.

Har du meninger om dette? Bruk kommentarfeltet under eller send meg en e-post