Jusstudent Oda Christine Sverre løfter en 1,5 meter høy gullfarget G laget av isopor inne på Universitetet i Innlandet på Lillehammer.

Dette er ett av mange stoppesteder på G-en sin turné mellom studiesteder i landet. Den har blant annet vært i Kristiansand i sør og Kirkenes i nord, og har reist med både Hurtigruten og tog.

Initiativet er det Norsk Studentorganisasjon (NSO) og Akademikerne som står bak.

Budskapet er klart: De ber regjeringen knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ofte forkortet «G».

Sverre støtter aksjonen og peker på at dagens månedlige studiestøtte for mange ikke engang dekker bokostnader.

– Også kommer mat og mange utgifter på toppen, sier hun, som også er leder for Juristforbundet student.

Høstens studenter får drøyt 170 000 kroner i året. Hvis kravet om 1,5 G går gjennom, vil beløpet øke til omtrent 205 000 kroner.

Leder i NSO, Eva Franko Aas, forteller at turneen skal vise hvor mange som står sammen om kravet før regjeringen legger frem neste års statsbudsjett.

Hun peker særlig på to grunner til å knytte støtten til 1,5 G: Gi studentøkonomien et løft, og sikre at den årlig justeres med prisveksten i samfunnet.

Hun viser til studenthistorier om økonomi som gjør vondt å høre.

– Om studenter som sliter med å vite hvordan de skal dekke leien eller betale mobilabonnementet. Noen må velge bort måltider i løpet av en dag for å få økonomien til å gå rundt, sier Aas.

Andelen studenter som opplever økonomiske problemer øker, viser nye tall fra SSB. Den ferske SHoT-undersøkelsen viste også at hver fjerde student har hatt problemer med økonomien det siste året.

Basisstøtten dekker i dag en mindre andel av studenters utgifter, sammenlignet for 20 år siden. Det viser beregninger fra Samfunnsøkonomisk analyse av studenters kjøpekraft.

Aas har en klar beskjed til politikerne:

– Nå haster det. Noen må ta ansvar for studentene nå.

Grunnbeløpet, ofte bare kalt «G», er en sum staten bruker for å beregne ulike trygdeytelser, som alderspensjon og uføretrygd. I dag er grunnbeløpet på 136 549 kroner.

Fordi denne summen justeres hvert år etter prisveksten, vil en studiestøtte koblet til G kunne bety at studentene ikke taper kjøpekraft når prisnivået ellers øker.

I desember 2025 ble det flertall på Stortinget for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet. Nivået er likevel ikke bestemt.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap) er enig i at studentene i større grad må henge med i lønnsveksten.

Hun opplyser i en e-post til NRK at Arbeiderpartiet ønsker å knytte studiestøtten til G.

– Vi ser nå på hvordan dette kan innrettes, og det er naturlig å se dette i sammenheng med statsbudsjettet.

– NSO og Akademikerne mener studiestøtten bør følge 1,5 G. Er dette et alternativ regjeringen vurderer?

– Vi jobber for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, men jeg vil ikke forskuttere nivået eller detaljene i ordningen nå, skriver hun.

Samtidig viser hun til at regjeringen prioriterer studentøkonomi, og at studiestøtten har økt med 44 000 kroner siden 2021.

– I fjor økte vi også frikortgrensen fra 70 000 til 100 000 kroner, slik at studenter med deltidsjobb kan beholde mer av egne penger.

NSO-lederen understreker at det vil være en mager trøst hvis regjeringen innfører G-koblingen uten å faktisk øke beløpet fra dagens nivå.

– Da får studentene forutsigbarhet. Men jeg vet ikke om jeg vil kalle det en seier å vite at man har like dårlig råd neste år som man har i år, sier Aas.

Og håpet er at den relativt ferske ministeren vil møte når G-en til slutt ankommer Oslo i slutten av måneden.

– Jeg finner gjerne tid i kalenderen til å ta imot den berømte G-en, sier Fugelsnes.