Kunstig intelligens er i ferd med å endre hvordan vi arbeider, lærer, skaper og kommuniserer. Etter hvert som AI blir stadig mer integrert i hverdagen, øker behovet for AI-literacy – ikke bare forståelse av hvordan teknologiene fungerer, men også hvordan de påvirker samfunn, kultur, politikk, kreativitet og menneskelig handlingsrom.

Førstkommende mandag lanseres Humanities Perspectives on AI: An Interdisciplinary Introduction som utgis av Scandinavian University Press. Det tverrfaglige verket utforsker de samfunnsmessige, kulturelle, etiske og filosofiske implikasjonene av kunstig intelligens.

Anbefales alle

«Teksten nærmer seg AI-teknologi ikke som et fremmed fenomen, men som et fenomen som kan studeres, forstås, undervises og stilles spørsmål ved i humaniorafagene. (…) Jeg anbefaler den helhjertet til alle som på en eller annen måte er interessert i eller som påvirkes av denne samfunnsutviklinga, det vil si til alle,» skriver Inga Strümke, ekspert i kunstig intelligens og førsteamanuensis ved NTNU Institutt for datateknologi og informatikk, i forordet.

Humanities Perspectives on AI har fem redaktører fra fire av Det humanistiske fakultets institutter. På bildene: Bokas redaktører i den rekkefølgen de er nevnt på bokas forside. Lukas R. A. Wilde – kunst og medievitenskap, Miriam Kyselo – filosofi, Thomas Brandt – historie, Guri Hanem – kunst og medievitenskap og Roger A. Søraa – tverrfaglige kulturstudier.

12 NTNU-forskere fra historie, filosofi, språk, mediefag, billedkunst, musikk og tverrfaglige kulturstudier har skrevet antologien som stammer fra et fellesemne ved Det humanistiske fakultet om digitale endringer. I utgangspunktet var den tenkt som en lærebok, men den har blitt til en vitenskapelig bok for studenter og andre som er interesserte i kunstig intelligens.

Er kunstig intelligens faktisk intelligent? Det er et av spørsmålene som diskuteres i boka. De ulike kapitlene tar for seg kulturelle, sosiale og politiske kontekster og hvordan AI ikke eksisterer i et vakuum, men befinner seg innenfor ulike menneskeskapte rammeverk.

Kritisk engasjement

Når kvinner seksualiseres i AI-skapte bilder, når AI-musikk stort sett høres europeisk eller nordamerikansk ut, når minoriteter blir selektert ut i ansettelsesprosesser, eller når det lages politiske deepfakes, viser KI at dette ikke er nøytral teknologi.

– AI-literacy blir stadig mer grunnleggende, på linje med tradisjonelle leseferdigheter og kritisk tenkning, for å kunne delta meningsfullt i dagens samfunn, sier Miriam Kyselo, professor i filosofi og en av redaktørene for boka.

Humanities Perspectives on AI introduserer viktige spørsmål knyttet til AI i dag og hjelper leserne med å engasjere seg kritisk i både mulighetene og begrensningene ved disse teknologiene.

– AI-utviklingen reiser presserende spørsmål om maktforhold og interesser mellom de som utvikler, eier og kontroller systemene, og dem som bruker eller påvirkes av dem, sier Kyselo.

Humanioras sentrale bidrag til å forstå og forme vår AI-drevne fremtid er et av temaene i boka.

Læringsstrategier viktigere enn noensinne

– Målet med boka er å bidra til å utvikle informerte studenter, reflekterte profesjonelle, interesserte kollegaer i akademia og kritisk engasjerte samfunnsborgere, sier Kyselo.

I et AI-preget informasjonsmiljø er det viktigere enn noensinne å hjelpe ansatte å håndtere utviklingen og lære studenter hvordan de forbereder seg på arbeidslivet, hvordan de tilegner seg kunnskap og utvikler kritisk forståelse.

– Arbeidsgivere har i økende grad behov for denne typen kompetanse for å kunne navigere teknologisk endring på en ansvarlig måte.

Publikasjonsdatoen er 29. juni, og det planlegges en boklansering på NTNU til høsten. I mellomtiden kan du bestille boka her.