 Lovtidend   ⏲ 19. juni 2026   &#x2940 22. juni 2026 08:11   👤 Dag T. Hoelseth, Lovdata  

Lovsanksjoner og -ikraftsettingsvedtak

Lov 19. juni 2026 nr. 33 om endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven (hjemmel for oppdragsgiveransvar for å sikre overholdelse av krav om HMS-kort og trekk av fagforeningskontingent i ytelser) gjør endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøvernloven skal kunne trekke fagforeningskontingent i utbetalingen av enkelte folketrygdytelser. Det vil gjøre at fagforeningsmedlemmer kan betale sin kontingent på samme måte i perioder de mottar lønn og i perioder de mottar ytelser som midlertidig erstatter lønn, og er ment å gjøre overgangen mellom lønn og ytelse mer smidig. Endringen i arbeidsmiljøloven innebærer at det fastsettes en hjemmel for å gi forskrifter om at oppdragsgivere skal føre kontroll med at leverandører overholder forskriftsfastsatte krav om HMS-kort. Loven del I, endring i arbeidsmiljøloven § 4-1 syvende ledd, trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1139. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 34 om endringer i markedsføringsloven mv. (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet) gjennomfører direktiv (EU) 2024/825 som gjelder styrket forbrukervern og som gjør endringer i forbrukerrettighets- og handelspraksisdirektivene (hhv. direktiv 2025/29/EF og direktiv 2011/83/EU) i norsk rett. Direktivet om forbrukervern i det grønne skiftet har som formål å gjøre det enklere for forbrukere å treffe mer bærekraftige valg. Direktivet skal bidra til å eliminere praksis som skader den bærekraftige utviklingen og som villeder forbrukerne vekk fra å ta bærekraftige avgjørelser. Forbrukerne skal være bedre informert om hvor lenge et produkt kan forventes å leve og om det kan repareres. De nye reglene vil beskytte forbrukerne bedre mot villedende handelspraksis i form av grønnvasking og førtidig produktsvikt. Det er ikke gitt vedtak om ikraftsetting. Loven får bare virkning for tilsyn og kontroll foretatt etter lovens ikrafttredelse. Kongen kan gi overgangsbestemmelser, jf. del IV nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 35 om endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) gjør endringer for å sette barnevernsinstitusjonene i bedre stand til å gi forsvarlig omsorg og beskyttelse til barn som utsetter sin utvikling for alvorlig fare. § 6-2 om opphold i barnevernsinstitusjon uten samtykke åpnes det for at barnet kan ha lengre tvangsopphold på institusjon. Loven trer i kraft fra … Endringene i barnevernsloven § 1-2, § 5-1 første ledd bokstav e, § 12-3, § 13-4, § 14-16 og § 14-23 trer i kraft straks, jf. del II nr. 2. Departementet kan gi overgangsbestemmelser, jf. del II nr. 3. Ny § 14-26 gjelder kontroll av vedtak som treffes etter ikrafttredelsestidspunktet, jf. del II nr. 4. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 36 om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) gjennomfører direktiv (EU) 2019/1024 (åpne data-direktivet) og forordning (EU) 2023/138 (HVD-forordningen) i norsk rett og er en oppfølging av viderebruksutvalgets utredning i NOU 2024:14 Med lov skal data deles. Ny lovgivning om viderebruk av offentlige data. Formålet med loven er å fremme økt bruk (viderebruk) av data fra offentlig sektor ut i samfunnet, både for verdiskapning og for økt åpenhet i offentlig sektor (§ 1). Loven gir regler om hvordan data fra offentlig sektor skal deles med eksterne aktører for viderebruk, inkludert regler om formater til dataene og hvordan og når det kan tas betalt for data. I tillegg til kravene som følger fra EU-rettsaktene innfører dataforvaltningsloven også et nytt nasjonalt krav om at offentlig sektor skal publisere metadata om dataene de forvalter i en nasjonal datakatalog (§ 10). Dette vil synliggjøre hvilke data offentlig sektor besitter slik at næringslivet, sivilsamfunnet og pressen enklere kan vite hvilke data de kan be om. Det er ikke gitt vedtak om ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 37 om endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) gir i ny § 3-8 en hjemmel for Kongen til å treffe vedtak om at konsesjonærer etter kapittel 3 skal prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Myndigheten kan delegeres. I tredje ledd første punktum presiseres det at før det fattes vedtak, skal departementet innhente rådgivende uttalelser fra andre relevante departementer med vurdering av behovet for prioritering av den aktuelle uttakskunden. I siste ledd gis Kongen hjemmel til å kunne gi forskrift om prioritering av nettilknytning eller kapasitetsøkning, til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1147. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 38 om endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer) gjør endringer i energiloven kapittel 7 slik at terskelverdiene for hvilke anlegg som omfattes av plikten til å gjennomføre kost-nytteanalyse tas ut av energiloven § 7-2 og vil i stedet bli innarbeidet i forskrift. Videre utvides innholdet i kost-nytteanalyser slik at analysen også skal omfatte en vurdering av å dekke eget varmebehov med overskuddsvarme fra egen virksomhet og fra nærliggende anlegg og datasentre (§ 7-3). Tiltakshavere kan som hovedregel ikke bygge eller oppgradere anlegg uten at overskuddsvarmen utnyttes ved positiv kost-nytte. Departementet kan etter søknad fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet (§ 7-4 nytt tredje ledd). Det er ikke gitt vedtak om ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 39 om endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.) gjør endringer i bokføringsloven (om pliktig digital bokføring og bruk av e-faktura for bokføringspliktige virksomheter), verdipapirhandelloven (om samtykke til elektronisk kommunikasjon fra utsteder til aksjeeier), regnskapsførerloven (om unntak for regnskapsførere med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland, og klargjøring av praksiskrav fra privat revisjon for godkjennelse som statsautorisert regnskapsfører), finanstilsynsloven (om at begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet ikke vil gjelde for oppgaver og kompetanse Finanstilsynet måtte få etter sikkerhetsloven, det gis også en hjemmel til i forskrift å fastsette hvilket organ som skal behandle klager over Finanstilsynets vedtak dersom det er tvil om rett klageinstans) og DORA-loven (DORA-forordningens anvendelse for andre foretak enn det som i dag følger av loven, avgiftsdekning ved avansert testing av foretakets motstandsdyktighet mot cyberangrep osv. og hjemmel for bidrag til kostnadsdekning), i tillegg at det rettes opp en inkurie i folkefinansieringsloven. Det er vedtatt delvis ikraftsetting av loven, jf. «Offisielt fra statsråd 19. juni 2026». Redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. Departementet kan gi overgangsregler, jf. del VII nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 40 om endringer i finansforetaksloven mv. (gjennomføring av endringer i kapitalkravsdirektivet, taushetsplikt, overtredelsesgebyr mv.) gjør endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre endringer i EUs kapitalkravsdirektiv for banker (direktiv (EU) 2024/1619 (CRD6)), og for å gjennomføre enkelte direktivbestemmelser som ikke fullt ut er gjennomført i norsk rett. Det gjøres samtidig endringer i finansforetakslovens bestemmelser om unntak fra krav til konsesjon for finansieringsvirksomhet, endringer i reglene om taushetsplikt og nye regler om overtredelsesgebyr og ledelseskarantene i finansforetaksloven og flere andre lover på finansmarkedsområdet. Det er vedtatt delt ikraftsetting av loven, jf. «Offisielt fra statsråd 19. juni 2026». Redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. Departementet kan gi overgangsregler, jf. del XIX nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 41 om særavgifter (særavgiftsloven) erstatter lov om særavgifter (1933), lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter (1959) og lov om dokumentavgift (1975). Den nye loven er i hovedsak en teknisk revisjon og i hovedsak uten materielle endringer. Den tekniske revisjonen medfører at alle særavgiftene på Finansdepartementets ansvarsområde, blant annet avgift på alkohol, CO2-avgift på mineralske produkter, avgift på elektrisk kraft, veibruksavgift på drivstoff, engangsavgift på motorvogner og dokumentavgift, samles i én lov. Sentrale avgiftsregler vil flyttes fra forskrift til loven samt at fritakene fra Stortingets avgiftsvedtak også vil bli flyttet til loven. Endringene går videre ut på å samordne materielle regler og språkbruk, kodifisere forvaltningspraksis, modernisere og forenkle lovspråket og ta ut foreldede og uaktuelle bestemmelser. Hovedregler og andre sentrale regler om særavgifter (hva som omfattes av avgiftsplikten, når avgiften skal beregnes og hvem som skal beregne den) fastsettes i loven, mens nærmere regulering skjer i forskrift. Avgiftsplikt og avgiftsats vil fortsatt bli fastsatt av Stortinget. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven.  For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 42 om endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) presiserer pasienten og brukerens rett til å ha med seg andre personer når det blir gitt helse- og omsorgstjenester. Endringsloven gjør også det klart at det kare kan gjøres unntak fra denne retten dersom det er nødvendig for å kunne gi forsvarlige tjenester (§ 3-1 nytt femte ledd). Endringene i spesialisthelsetjenesteloven, helsepersonelloven og helse- og omsorgstjenesteloven gjør tilpasninger til endringen i pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 nytt femte ledd). Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1142. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 43 om endringar i brukerromsloven og helse- og omsorgstjenesteloven (målgruppe, driftsavtale og unntak frå krava til brukarromlokala) endrer § 1 om formål slik at flere personer med alvorlige rusmiddelproblemer vil kunne få tilgang til brukerrom. I § 2 nytt tredje ledd får departementet hjemmel til å gjøre unntak fra kravene om brukerromslokalene slik at flere kommuner kan ta seg råd til å gi tilbud om brukerrom og større kommuner som Oslo og Bergen kan etablere flere brukerrom. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-6 tredje punktum endres slik at kommunene kan velge å inngå avtale om drift av brukerromordning med private aktører, for eksempel ideelle organisasjoner. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1148. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 44 om endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) gjennomfører, som lovtittelen og proposisjonen oppgir, forordning (EU) 2024/1860 om endring av hovedforordningene om medisinsk utstyr i norsk rett. Det står også i lovtittelen at forordning (EU) 2022/123 gjennomføres, men ifølge departementets EØS-notat må legemiddelloven, apotekloven og lov om medisinsk utstyr endres for å gi hjemmel for å pålegge aktørene slike rapporteringsplikter som følger av forordningen. Forordningen vil deretter bli gjennomført ved henvisning i forskrift. Endringene skal sikre at myndighetene får bedre og mer direkte tilgang til informasjon om forsyningssituasjonen for legemidler og medisinsk utstyr ved folkehelsekriser og større hendelser. For legemidler innebærer dette at grossister, distributører, apotek og innehavere av markedsføringstillatelser kan pålegges å rapportere opplysninger om legemidler til myndighetene. Endringsloven legger også til rette for at Det europeiske legemiddelbyrå, ved en folkehelsekrise eller en større hendelse som kan utgjøre en alvorlig risiko for folkehelsen i forbindelse med legemidler i flere enn én medlemsstat, skal kunne pålegge aktørene å gjøre bestemte opplysninger tilgjengelige for byrået. Det gis også en ny hjemmel i lov om medisinsk utstyr (§ 11 nytt sjette ledd) som gjør det mulig å kreve informasjon fra markedsaktørene om blant annet forsyningssikkerheten for kriserelevant medisinsk utstyr. Også Det europeiske legemiddelbyrå skal kunne be aktørene om slike opplysninger ved en folkehelsekrise. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. «Offisielt fra statsråd 19. juni 2026». Redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. . For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 45 om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser) gjør endringer i 36 lover, blant annet for erstatte betegnelsene «politimann» og «lensmann» med «polititjenesteperson», «lensmannskontor» med «politistasjon», «lensmannsdistrikt» med «politistasjonsdistrikt» og «namsmann» med «namsfogd» m.m. I tvisteloven, patentloven og varemerkeloven oppdateres enkelte henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven etter endringene i tvangsfullbyrdelsesloven ved innkrevingsloven (2025). Det er vedtatt delt ikraftsetting av loven, se vedtak 19. juni 2026 nr. 1146. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 46 om endringer i politiregisterloven og grenseloven mv. (testing og utvikling av informasjonssystemer) gjør endringer i bl.a. politiregisterloven og grenseloven (politiregisterloven § 226i ny bokstav l og grenseloven ny § 22a) for å legge til rette for at reelle opplysninger kan brukes til testing og utvikling av informasjonssystemer. I grenseloven ny § 22a andre ledd åpnes det for at ansiktsbilder og fingeravtrykk som innhentes i grensekontrollen kan lagres i inntil seks måneder utelukkende til bruk for testing og utvikling. Det gjøres også endringer i politiloven for å åpne for at Politihøgskolen kan fastsette krav om plettfri vandel og kreve fremlagt uttømmende og utvidet politiattest fra personer som skal ta videreutdanning eller høyere grads studier. I tillegg gis det enkelte andre mindre endringer i politiregisterloven og utlendingsloven om databehandlere, politiattest og taushetsplikten til Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet. Det er vedtatt delt ikraftsetting av loven. Fordi det er feil i vedtaket må kunngjøringen av dette utestå til et senere tidspunkt.  Kongen kan gi overgangsregler, jf. del VI nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 47 om endringer i skadeserstatningsloven (inntektstapserstatning til barn – kapitaliseringsrente) gjør blant annet endringer i skadeserstatningsloven § 3-2a om standardisert inntektstapserstatning til barn. Bakgrunnen for endringen er at de standardiserte erstatningsbeløpene som følger av barneerstatningsbestemmelsen i § 3-2a er basert på en annen kapitaliseringsrente enn den som benyttes ved utmåling av personskade etter skadeserstatningslovens alminnelige regler, jf. skadeserstatningsloven § 3-9 annet ledd og forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven. Endringen betyr at tilsvarende kapitaliseringsrente som benyttes ved utmåling av personskade etter de alminnelige reglene i skadeserstatningsloven, også skal legges til grunn for utmåling etter barneerstatningsreglene, noe som vil øke erstatningsbeløpene. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. Se del II for overgangsregler. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 48 om endringer i konkursloven mv. (rekonstruksjonsforhandling) gir nye regler om rekonstruksjonsforhandling i konkursloven. Endringsloven erstatter de eksisterende reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del og reglene om rekonstruksjonsforhandling i den midlertidige rekonstruksjonsloven fra 2020, som ble vedtatt under pandemien. Formålet med lovendringene er å gjøre rekonstruksjonsreglene mer effektive og legge til rette for gode rekonstruksjonsløsninger som kan rede levedyktige virksomheter fra konkurs. Lovtittelen endres fra Lov om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) til Lov om rekonstruksjonsforhandling og konkurs (konkursloven). Loven gjør endringer i en rekke lover for å erstatte begrepene «gjeldsforhandling», «offentlig akkordforhandling» og «offentlig gjeldsforhandling» til «rekonstruksjonsforhandling». Endringen i rekonstruksjonsloven i loven del V trer i kraft straks. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av øvrige deler av loven. Departementet kan gi overgangsregler, jf. del XXVIII nr. 3. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 49 om endringer i straffeprosessloven mv. (skjult kameraovervåking ved bruk av mobilt kamera m.m.) gjør endringer i reglene om skjult kameraovervåking i straffeprosessloven. Det gis i nytt kapittel § 15b blant annet en lovhjemmel for bruk av mobile kameraer ved skjult kameraovervåking i politiets etterforskning, herunder kamerautstyr som er montert på droner. Skjult kameraovervåking som pågår over kortere tid og med annet kamerautstyr enn det som omfattes av dagens bestemmelse blir lovregulert. Endringene vil gjelde også i avvergende etterforskning etter straffeprosessloven § 222d og i Politiets sikkerhetstjenestes (PST) forebyggende virksomhet etter politiloven § 17d. Det vedtas også at kompetansen som ligger til sjefen eller den assisterende sjefen for PST i medhold av politiloven § 17d fjerde ledd, skal kunne delegeres. Loven trer i kraft 1. oktober 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1135. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 50 om endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) gjør at det ikke skal være adgang til å klage over adgang om avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse (§ 34 nytt femte ledd). I § 94 andre ledd åpnes det for at utlendinger som har hatt kollektiv beskyttelse og går over i asylsøkersporet kan gis rett til å arbeide inntil asylsøknaden er avgjort dersom det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få oppholdstillatelse («[…] eller dersom søkeren har hatt kollektiv beskyttelse etter § 34»). Kongens forskriftshjemmel i § 94 fjerde ledd utvides til å gjelde unntak etter andre ledd. Det er vedtatt delt ikraftsetting av loven, se vedtak 19. juni 2026 nr. 1136. Kongen kan gi overgangsregler, jf. del II nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 51 om endringer i politiloven (generell bevæpning av politiet) endrer § 6 femte ledd slik at dagens hjemmel for Politidirektoratet til å beslutte at politiet skal være bevæpnet i daglig tjeneste erstattes med en bestemmelse om at politiet i alminnelighet skal være bevæpnet med skytevåpen i tjenesten. Politidirektoratets hjemmel begrenses til å gjelde bestemmelser om omfanget av bevæpningen, herunder tjenestetyper og oppdrag som kan utføres ubevæpnet. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 52 om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) gjennomfører forordning (EU) 2023/956, som endret ved forordning (EU) 2025/2083, i norsk rett gjennom inkorporasjon. Forordningen har som formål å hindre karbonlekkasje, en betegnelse på at bedrifter, investeringer, aktivitet eller utslipp flyttes til et land, eller erstattes av produkter fra bedrifter i land, som har mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. CBAM skal gjelde ved import av varer fra sektorene sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen til EUs tollunion. CBAM omfatter ikke varer med opprinnelse i Island, Liechtenstein, Sveits og Norge, jf. forordningens vedlegg 3, noe som innebærer at eksport av CBAM-varer med norsk opprinnelse til EU ikke underlegges bestemmelsene i forordningen. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 53 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) innebærer en modernisering av regelverket gitt ved motorferdselloven (1977) samt samling av ulike regelverk til én lov. Etter at motorferdselloven 1977 trådte i kraft i 1978 har det skjedd store endringer i hvordan vi bruker naturen, blant annet er det flere i dag som eier snøskuter, ATV og andre terrengkjøretøy. Ny teknologi gjør det mulig å kjøre lengre og i flere områder enn før. Endringene innebærer at det er tillatt med motorferdsel i utmark og vassdrag til en hel rekke formål, fra motorferdsel i skogbruket og vedlikehold av kraftanlegg til godstransport til hytter og til ren rekreasjonskjøring i snøskuterløyper. Loven skal gjøre det enklere å forstå hvilken motorferdsel som er lov i norsk natur, samtidig som at kommunene gis mer innflytelse og større ansvar, blant annet for hvor og hvordan motorferdsel skal gjennomføres. Etter at proposisjonen ble lagt frem i mars 2026 har Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet inngått et kompromissforslag som blant annet skal gjøre saksbehandlingen i kommunene lettere. Loven opphever motorferdselloven 1977 og gjør også tilpasninger til den nye motorferdselloven i lov om friluftslivet, lov om statlig naturoppsyn, vannressursloven, plan- og bygningsloven, markaloven og mineralressursloven. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. Overgangsbestemmelser er gitt i § 58. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 54 om endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) utvider adgangen til å gjøre loven gjeldende utenfor norsk territorialfarvann og økonomisk sone og derved for å sikre en klar lovhjemmel for å regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i tråd med Norges internasjonale forpliktelser i alle aktuelle havområder (forurensningsloven § 3 andre ledd nr. 3 og 4). Det gjøres også endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven for å sikre en klar lovhjemmel for å gjennomføre regler i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagasser for lagring i geologiske formasjoner i norsk rett (forurensningsloven § 5 og klimakvoteloven § 3 og § 5). Loven trer i kraft straks, jf. del III. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 55 om endringer i bærekraftige produkter-loven (hjemmel for bærekrafts- og utslippsreduksjonskriterier i EUs fornybardirektiv) innfører ny § 4a for å gi forskriftshjemmel som skal gjøre det mulig å gjennomføre bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene for alternative brensler i direktiv (EU) 2018/2001 (RED II) og krav som bygger på bærekrafts- og utslippsreduksjonskriteriene.  Se Europalov for nærmere detaljer om direktivet. Loven trer i kraft 1. januar 2027, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1150. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 56 om endringar i bustøttelova (handsaming av personopplysningar og automatiserte avgjerder) gjør endringer i bustøttelova om behandling av personopplysninger og automatiserte avgjørelser og har som formål å tydeliggjøre hvilke personopplysninger Husbanken og kommunene kan behandle, herunder hvem de kan behandle opplysninger om. Departementet får i § 8 siste ledd forskriftshjemmel til å fastsette nærmere regler om dette. I tillegg får departementet i ny §8d hjemmel til å gi forskrift om utlevering, innhenting, sammenstilling og annen behandling av personopplysninger fra den statlige bostøtten og andre kilder til forskning, statistikk og analyser og i ny § 8e til å gi forskrift om behandling av personopplysninger i forbindelse med testing, drift og utvikling. Loven trer i kraft 1. juli 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1134. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 57 om endringer i valgloven (endringer i valgdistriktene) gjør endringer i valgdistriktene som følge av vedtaket om overføring av Gran kommune fra Innlandet fylke til Akershus fylke. Proposisjonen til loven er delt opp i bokstav A som inneholder overføringsvedtaket og bokstav B som inneholder forslag til lovendringene. Kommune- og regionreformen 2020 førte til at Gran kommune havnet i Innlandet, mens de to andre opplands- og hadelandskommunene, Jevnaker og Lunner, kom under Viken fylke. Da Viken ble delt i tre fra 1. januar 2026, ble Jevnaker og Lunner en del av det «nye» Akershus fylke. I sin søknad om fylkesbytte datert 24. juni 2024 fremhevet Gran kommune at samarbeidet i Hadelandsregionen hadde blitt vanskeligere etter at hadelandskommunene havnet i ulike fylker og at fylkesbytte ville legge til rette for en mer helhetlig samfunnsutvikling i regionen. Departementet støttet statsforvalterens vurdering om at et fylkesbytte for Gran ville legge til rette for bedre og mer effektive tjenester og en bedre og mer helhetlig samfunnsutvikling for Gran og nabokommunene Lunner og Jevnaker og la derfor frem forslag om fylkesbytte i tråd med dette. Loven trer i kraft 1. januar 2028, jf. loven del II. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 58 om endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) lovfester i § 2-1 nytt tredje ledd i privatskolelova et krav om at skoler som søker om godkjenning på grunnlag av livssyn etter privatskolelova § 2-1 andre ledd bokstav a skal ha en tilknytning til livssynet det søkes om godkjenning på grunnlag av. I merknaden til lovendringen defineres «tilknytning» som «en genuin forbindelse som bygger på at skolen legger det aktuelle livssynet tydelig til grunn, og at livssynet reflekteres tydelig i skolens drift. Dette til forskjell fra en tilknytning som bare gjør seg gjeldende i det «ytre», som en formalitet uten reell betydning.» Departementet skriver at kravet om tilknytning er en lovteknisk presisering av forutsetninger som i det vesentlige allerede følger av gjeldende rett. Loven trer i kraft straks, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1133. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 59 om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. endrer opplæringslova § 25-1 fjerde ledd og privatskolelova § 7-9 fjerde ledd for å gi utvidet adgang til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte. I opplæringslova § 14-4 nytt fjerde ledd gis det videre en utvidet adgang til bruk av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i den videregående opplæringen i områder med lav bosetting og store avstander, og å fjerne kravet om at fylkeskommunen skal fastsette skriftlig hovedmål for den enkelte videregående skole (§ 15-2). I barnehageloven § 23a andre ledd gis det utvidet unntak fra kravet om at hver privat barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt for familiebarnehager, og det innføres et nytt unntak fra regelen om at private barnehager som hovedregel ikke skal drive annen virksomhet enn barnehagevirksomhet i samme rettssubjekt som barnehagen. Det gjøres også tilføyelser i opplæringslova (§ 29-1 nytt fjerde ledd) og barnehageloven (§ 25 nytt tredje ledd) for at klager over vedtak om godkjenning av utenlandske yrkeskvalifikasjoner som lærer og som styrer og pedagogisk leder i barnehage skal kunne behandles i klagenemnd. Det gjøres også andre mindre justeringer i bl.a. folkehøgskoleloven og opplæringslova. Det er vedtatt delt ikraftsetting av loven, jf. vedtak 19. juni 2026 nr. 1137. I tillegg trer del V i kraft straks, jf. del VI nr. 2. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 60 om endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) åpner for lavere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. I § 12-9 første ledd nytt andre punktum får departementet hjemmel til å fastsette forskrift om øvre grense for advokatutgifter i saker om utestenging mv. Loven trer i kraft 1. august 2026, jf. ikraftsettingsvedtak 19. juni 2026 nr. 1141. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 61 om endringer i viltressursloven (endring av krav om merking av feller og bruk av drone ved ettersøk av storvilt med jakttid) endrer § 25 andre ledd om krav til merking av feller fra navn og telefonnummer til jegernummer slik at merkingen av feller også skal inneholde telefonnummer til viltmyndigheten. I § 29 tillates det bruk av drone ved ettersøk av storvilt. Loven trer i kraft straks, jf. del II, slik at endringene kan ajourføres inn hovedloven før denne trer i kraft 1. juli 2026. For å lese forarbeidene til loven se her.

Lov 19. juni 2026 nr. 62 om endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) gjennomfører forordning (EU) nr. 734/2013, som gjør endringer i prosedyreforordningen (forordning (EF) nr. 659/1999) og forordning (EU) 2015/1589 om fastsettelse av regler for anvendelse av artikkel 108 i Traktaten om Den europeiske unions funksjonsmåte, som er en ny, konsolidert versjon av prosedyreforordningen fra 1999 og endringene fra 2013. Formålet med den reviderte forordningen er å effektivisere behandlingen av saker om offentlig støtte. Den vil blant annet gi EFTAs overvåkningsorgan, ESA, adgang til å avvise klager, dersom minstekrav til hvilken informasjon klagen skal inneholde eller klagers konkurransemessige tilknytning til saken, ikke er oppfylt. Ny § 6a om prosedyreregler for offentlig støtte innebærer at prosedyrereglene i norsk rett flyttes fra forskrift til lovs nivå. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven. For å lese forarbeidene til loven se her.

Loven inneholder også nasjonale bestemmelser for å gjennomføre kravene i forordningen og for å gi hjemmel til å fastsette nasjonale tilleggsbestemmelser om krav til betalingsløsninger (§ 2). AFIR-forordningens formål er å fastsette obligatoriske nasjonale mål som skal føre til etablering av tilstrekkelig infrastruktur for alternativt drivstoff for kjøretøy, tog, skip og stasjonære fly. Forordningen etablerer også en rapporteringsmekanisme for å stimulere til samarbeid om sikker fremdrift av etablering av infrastrukturen. Loven opphever lov 19. juni 2020 nr. 95 om infrastruktur for alternativt drivstoff. Det er ikke vedtatt ikraftsetting av loven.  For å lese forarbeidene til loven se her.

Vedtak 19. juni 2026 om ikraftsetting av lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Loven trer ifølge «Offisielt fra statsråd 19. juni 2026» i kraft 1. august 2026. Redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt. 

Forskrifter

Forskrift 19. juni 2026 om endringer i forskrift 31. mai 2013 nr. 563 om nasjonal kjernejournal, forskrift 1. mars 2019 nr. 168 om pasientjournal og forskrift 7. desember 2007 nr. 1389 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Norsk pasientregister. Da det var en feil i forskriften må vi vente med kunngjøringen til rettelsen ved protokolltilførsel er gjennomført.

Forskrift 19. juni 2026 nr. 1149 om endring i forskrift 17. desember 2004 nr. 1661 om ordning med brukerrom for inntak av narkotika (brukerromsforskriften).

Forskrifter 19. juni 2026 om vern av 18 skogområder i Nordland fylke. Forskriftene er fortsatt under behandling og blir tidligst kunngjort mandag 22. juni 2026.

Forskrift 19. juni 2026 om endring i forskrift 28. januar 1983 nr. 120 om vern av Hornøya og Reinøya naturreservat, Vardø kommune, Finnmark. Forskriften er fortsatt under behandling og blir tidligst kunngjort mandag 22. juni 2026.

Delegeringsvedtak

Vedtak 19. juni 2026 nr. 1138 om delegering av myndighet til Klima- og miljødepartementet etter lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall og etter lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser.

Vedtak 19. juni 2026 nr. 1144 om delegering av Kongens myndighet etter lov 25. juni 2024 nr. 69 om bærekraftige produkter og verdikjeder (bærekraftige produkter-loven) § 4a og §§ 7 andre ledd og 14 første ledd med hensyn til § 4a.

Vedtak 19. juni 2026 nr. 1145 om delegering av myndighet til Forsvarsdepartementet etter lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 2 andre ledd.

Vedtak 19. juni 2026 om delegering av Kongens myndighet etter lov om jakt, fangst og felling av vilt mv. (viltressursloven) til Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt.

Vedtak 19. juni 2026 om delegering av Kongens myndighet etter lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap §§ 6, 8 og 17 til Samferdselsdepartementet. Lovtidend-redaksjonen har ennå ikke mottatt vedtaket, så kunngjøringen av dette må utestå til et senere tidspunkt.

«Offisielt fra statsråd 19. juni 2026»

For å lese «Offisielt fra statsråd 19. juni 2026» se her.

Oppdatert mandag 22. juni 2026 kl. 07:49 (et overflødig ord ble fjernet), sist gang mandag 22. juni 2026 kl. 08:10 (lenke til endringen i brukerromsforskritften, som faktisk var kunngjort da statsrådsnyheten ble publisert).