Videoer av skuddet som drepte Charlie Kirk har de siste ukene spredd seg i feeden til mange – også barn. Skildringer av drap i levende bilder er skadelig innhold, og er noe barn og unge har rett til å bli beskyttet mot.

Aldersgrensen for sosiale medier i Norge er i dag 13 år. Ifølge Medietilsynets undersøkelse, Barn og Medier 2024, har nær halvparten av alle 9-åringer og nesten alle 12-åringer i Norge likevel tilgang på sosiale medier.

– Problemstillingen er på ingen måte ny. Barn og unge Medietilsynet har snakket med forteller at de har blitt eksponert for innhold som selvskading, dyremishandling, terrorhandlinger, selvmord og drap. Selv om ikke alle barn med tilgang til sosiale medier blir eksponert for denne typen innhold, er det mange som blir det, sier fungerende direktør i Medietilsynet, Hanne Sekkelsten.

Barn uten SoMe blir også eksponert

Algoritmer på sosiale medier er designet for å maksimere engasjement, og de prioriterer ofte innhold som vekker sterke følelser. Dette kan føre til at skadelig innhold dukker opp i barnas feed, selv om de ikke aktivt søker det opp. Barn, også de som ikke selv er på sosiale medier, forteller også at de blir eksponert for slikt innhold gjennom direktemeldinger, chattegrupper eller ved at andre viser dem videoer på sin telefon.

Forteller ikke om skadelig innhold til foreldrene

Medietilsynets undersøkelser avdekker at mange barn som eksponeres for skadelig innhold unngår å fortelle dette til foreldrene sine. Noen kan føle på skyldfølelse for å ha søkt på innhold av nysgjerrighet, mens flere frykter for å «bli straffet» av foreldrene – ved å bli fratatt tilgang på appene. En del oppgir også at foreldrene ikke bryr seg nevneverdig om deres digitale hverdag.

I Medietilsynets rapport «Robust, resignert eller nummen» fra 2024 oppgir barn i alderen 13-15 år at de selv opplever ekte vold som det mest skadelige de ser, mens foreldrene er lite bevisst denne utfordringen. 

Medietilsynets råd til foreldre

Medietilsynet oppfordrer foreldre til å:

1. respektere aldersgrenser
   Sosiale medier har en aldersgrense på 13 år i Norge, men regjeringen har foreslått å sette den opp til 15 år. Dette forslaget er nå på høring.
2. snakke med barna
   Ansvaret for å starte samtalen ligger hos den voksne. Ikke forvent at barnet kommer til deg. Snakk åpent om hva de ser på nett, og diskuter innhold som kan være skadelig. Å være nysgjerrig ligger i menneskets natur, og det er ikke barnets skyld om de eksponeres for skadelig innhold. 

   Om barnet ditt ikke har sett skadelig innhold den dagen du spør, kan bildet ha endret seg få dager senere. Snakk derfor jevnlig om dette, og anerkjenn det positive innholdet. Kan man snakke om det som er moro er det ofte enklere å snakke om det ubehagelige også.   

   Når du snakker med barnet ditt om problematisk innhold i feeden på sosiale medier, bør du lære dem å rapportere skadelig innhold til plattformen og å ikke dele det videre.

3. tilbakestille algoritmer 
   Lær barnet ditt hvordan de kan tilbakestille algoritmene sine. Om du ikke kan det, lær deg det – gjerne samme med barnet. Veiledning for å redusere eksponering for uønsket innhold finnes på ung.no.
4. bruke foreldrekontroll 
   Det finnes foreldrekontrolloppsett både for de digitale enhetene og spesifikt for de digitale tjenestene. Om man først gir barn tilgang er det veldig viktig å aktivere disse for å styrke beskyttelsen av barnet.

Viktigheten av innsikt og regulering

En viktig del av Medietilsynets oppdrag er å beskytte barn og unge mot skadelig innhold, og tilsynet har en sentral rolle i å hente innsikt om befolkningens medievaner og drive informasjonsarbeid knyttet til kritisk medieforståelse.

Bildeprogramloven har regler som skal beskytte barn mot skadelig innhold fra levende bilder. Reglene gjelder for norske TV-kanaler, norske strømmetjenester og kinofilmer som settes opp i Norge. R  egelverket gjelder ikke for sosiale medier, da disse tjenestene er etablert i andre land. Dette begrenser mulighetene norske myndigheter har for å beskytte norske barn på disse arenaene.  

Forordningen om digitale tjenester (DSA), er et nytt, europeisk lovverk, skapt for å regulere internettbaserte tjenester. Hensikten er å sikre tryggere internett-tjenester og beskytte borgernes rettigheter, særlig barn og unge. Vern mot skadelig innhold er en    viktig del av DSA.

Lovverket er nå på høring i Norge, før det inkluderes i norsk lovverk.

– En strengere regulering av teknologiindustrien vil føre til et tryggere internett. Derfor ser vi frem til at DSA blir en del av norsk lov.   Slike prosesser tar tid, og selv om norske myndigheter, redaktørstyrte medier og skolen har fokus på problemstillingene, er norske barn enn så lenge i hovedsak prisgitt engasjement og kunnskap hos egne foreldre, sier Sekkelsten.

  Abonner på nyheter (RSS)