I forrige måned kom det svært nedslående resultater for norske elever i Pisa-undersøkelsen. Den viste blant annet at norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022.

Som et svar på dette vil nå Arbeiderpartiet (Ap) fjerne digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal lære seg.

– Ikke fordi vi ikke skal lære oss å bruke digitale verktøy, men fordi elevene først må lære å lese, skrive og regne, sier parlamentarisk leder Tonje Brenna.

Digitale verktøy skal i hovedsak brukes fra 4. klasse og oppover. Og KI skal ikke brukes i 1–4. trinn.

Brenna mener elevene vil få mer igjen for å bruke digitale verktøy når de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving og regning er på plass.

I dag besøkte hun biblioteket på Smestad ungdomsskole i Lillehammer for å lære av deres leseprosjekter.

Og fokus er blant annet på bedre tilgang på bøker å lese og flere ordinære skolebøker. Slik skal lærerne få større frihet til å velge de verktøyene de mener er mest effektive.

– Boka skal tilbake i skolen igjen. Elevene skal lese mer og da må skjermen legges bort av og til. Ellers klarer ikke ungene å konsentrere seg, sier hun.

Også Venstre vil ha mer lesing og flere bøker i klasserommene, men mener at det ikke kan gå på bekostning av digitale hjelpemidler.

Venstre-leder Guri Melby sier en balanse i bruk av læremidler er viktig.

Mer lesing og flere bøker i klasserommene, og samtidig en skole som lærer alle barn å bruke teknologien kritisk, ikke bare dem som har foreldre med tid til å følge med på alt.

– Regjeringen velger å fjerne den jobben fra skolen. Det er feil svar på de dårlige Pisa-resultatene, sier Venstre-leder Guri Melby.

Hun frykter nå at regjeringa går fra den ene grøfta til den andre.

Hun mener det ikke er tvil om at digitale ferdigheter er en grunnleggende ferdighet i dag og i den framtida elevene utdannes til.

– Foreldre gjør en kjempejobb med dette hjemme, og mange opplever at de står alene i det. Da kan ikke skolen melde seg ut, sier hun.

Høyre, på sin side, sier velkommen etter til regjeringa.

– Dette foreslo vi for et år siden, sier utdanningspolitisk talsperson i Høyre, Mathilde Tybring-Gjedde.

Samtidig mener hun at Arbeiderpartiet også burde ta inn resten av Høyres program.

Nemlig å få inn konsentrasjon og utholdenhet som viktige stolper i læringen. I tillegg mer fysisk aktivitet.

Tybring-Gjedde etterlyser også en lesereform, mer penger til bøker i skolen og mer støtte til etterutdanning av lærere.

Elever i Lillehammer-skolen er blant de beste i landet på nasjonale prøver i lesing.

Elevene Therese Myklebust-Vårvang og Maria Yousif Zawbaa mener det er bra å ikke ha så mye fokus på det digitale i de første skoleårene.

– Jeg mener det er sunnere for yngre barn med følelsen av fysiske bøker. Det er allerede så mye digitalt i fritiden, sier Myklebust-Vårvang.

Zawbaa mener det er lurt å vente med digitale hjelpemidler.

– Hvis ikke kan de bli jo avhengige av det til slutt. Og så klarer de ikke å lese fysiske bøker senere i livet, sier hun.

Selv er jentene glade i å lese fysiske bøker, men mener samtidig det er viktig med en balanse for også å lære det digitale.

Skolesjef i Lillehammer kommune, Elisabeth Roland, er positiv til forslaget.

Samtidig mener hun det er viktig at man ikke nå løper fra den ene grøftekanten til den andre.

– For det er klart at digitale ferdigheter blir viktige for de barna som vokser opp og skal bli voksne om kort tid, sier hun.

Roland mener med det vi nå vet, at digitaliseringen i skolen har gått for fort.

– Det er vel liten tvil om at den digitale innføringa antageligvis har gått litt for raskt, ja.

• Skole
• Digitalisering
• Arbeiderpartiet
• Utdanning
• Grunnskolen
• Lesing