– Vi har gjort så gode forberedelser vi kan, men med historiske bygg som dette kan man få overraskelser. Det har vi vært tydelige på, sier Petter Snare.

Han er direktør for Kode kunstmuseer og komponisthjem.

Torsdag startet redningsaksjonen han lenge har jobbet for.

Målet er å redde kulturminnet Ole Bulls villa, før det er for sent.

Snare er ærlig på at han ikke vet hva sluttsummen vil bli. Han vet heller ikke om de får nok penger til å fullføre planene.

Komponisten Ole Bull regnes som en av Bergens og Norges første superstjerner.

Han hadde to villaer i bergensområdet: Bullahuset på Osterøy og villaen på Lysøen.

Bullahuset eies av en av Bulls etterkommere. Lysøen ble i 1973 gitt i gave til det offentlige for museumsdrift og konsertsal.

I 2020 slo Kode-direktøren alarm om tilstanden til villaen fra 1872.

Biller, mus, fukt og råte hadde gjort store skader, men pengene for å redde bygget var ikke der.

Daværende kulturminister Abid Raja (V) fikk se skadene med egne øyne, og åpnet statens lommebok.

Det har også nåværende kulturminister Lubna Jaffery (Ap) gjort.

– Totalt har vi fått 129,5 millioner kroner fra staten. De er øremerket til rehabilitering og til å gjøre bygget mer rustet mot skadedyr og det våte klimaet. Men det er ikke nok, sier Snare.

– Vi har budsjettert med 167 millioner kroner, så vi mangler 37,5 millioner.

– Er det da uansvarlig å starte prosjektet?

– Nei, vi var nødt til å starte og har gjort en grundig forprosjektering med sikkerhetsmarginer. Vi ønsker å bli ferdig med rehabiliteringen nå og ikke skyve regningen til senere år. Da risikerer vi at det blir dyrere, sier Snare og legger til:

– Vi håper kulturministeren ser at vi har budsjettert godt, og at hun ser behovet og bevilger pengene vi trenger.

Søknaden om de resterende 37,5 millioner kronene fikk kulturminister Jaffery på sin pult i desember 2025.

Den er nå til behandling, men ikke avgjort.

– Regjeringen har bidratt med nærmere 130 millioner kroner til rehabiliteringen av Lysøen, for at Ole Bulls fantastiske villa kan settes i stand og gjøres tilgjengelig for alle. Museets estimater for hva oppgraderingene vil koste har vært stadig økende – og Kode har mottatt ytterligere tilskudd i flere omganger, sier Jaffery til NRK og legger til:

– Nå er det viktig at Kode forholder seg til de budsjettrammene de har, og sikrer at de får mest mulig ut av de tildelte midlene.

Kode på sin side sier at den totale prislappen på 167 millioner kroner har vært uendret siden 2023, men erkjenner at det da var en dobling fra tidligere estimat.

– Nye og grundigere eksterne rapporter ga et bedre bilde på skadeomfanget og kostnadene. I tillegg til prisstigning i samfunnet, sier Snare.

Villaen er eid av Hordaland fortidsminneforening, mens Kode har hatt ansvar for drift og vedlikehold av bygget siden 2007.

Det har vært stengt for besøkende siden 2021.

Før dette hadde villaen mellom 10.000 og 15.000 besøkende i året, forteller Snare.

Han omtaler Ole Bull som en som gjorde mye for Norges merkevarebygging og selvfølelse, både innenriks og utenriks.

– I sin tid var han en superkjendis som holdt konserter verden rundt. I Norge gjorde han mye som nasjons- og identitetsbygger før uavhengigheten. Han var også en som hjalp andre frem.

Han peker på at Bull grunnlagte det første teateret med norsk som talespråk, Den Nationale Scene, hvor Bull ansatte Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen som teatersjefer.

Det var også Bull som sendte Edvard Grieg til Tyskland for musikalsk utdanning, bemerker Snare.

– Så dette fortjener Ole Bull at vi gjør.

– Men burde dere ha gjort mer? Hvordan kunne skadene på villaen bli så store?

– Vi har gjort det vi kunne innenfor de rammene vi har hatt. Vi har ikke hatt økonomi til å gjøre disse omfattende og nødvendige grepene før vi fikk støtten fra staten, sier Snare og konstaterer:

– Så den ballen må jeg sparke videre til staten, men jeg er ydmyk for alle tilbakemeldinger.

Direktøren erkjenner at Kode har fått kritikk for dårlig økonomistyring, som BA og BT har omtalt, og som gjorde at Snare selv ble kalt inn på teppet hos kulturbyråden i Bergen i 2024.

– Vi hadde økonomiske utfordringer for noen år siden, som gjorde at vi måtte ta noen grep, sier Snare og legger til:

– Økonomien vår er mer stabil nå, men vi trenger fortsatt bevilgninger. Jeg sier som jeg har sagt før; kulturen utenfor Oslo er kraftig underfinansiert.

En slik påstand vil ikke kulturministeren, som selv er fra Bergen, la stå uimotsagt.

– For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig å legge til rette for et rikt og levende kulturliv i hele landet, og kulturen i Bergen har derfor mottatt store tilskudd.

Jaffery trekker frem at Den Nationale Scene har fått 900 millioner kroner til rehabilitering, og at Festspillene med sine 22,6 millioner kroner i statsstøtte er den festivalen i Norge som får mest støtte.

Harmonien, Bergen Nasjonale Opera og Kode har alle fått økt årlig driftsstøtte på henholdsvis 9 millioner, 4,5 millioner og 20 millioner

– Med denne regjeringen har Bergen absolutt kommet svært godt ut blant norske byer i kulturtildelingene, sier bergenseren.