«Hvorfor det?» er reaksjonen jeg får, når jeg sier at jeg har slutta med hjemmekontor.

Da jeg sa det høyt første gang, kom det også overraskende på meg. Men jeg har slutta. Skjermen står i boden, sønnen har overtatt kontorstolen. Det å jobbe hjemmefra er ikke lenger noe jeg vurderer.

Men det kan være, at det å ikke være på hjemmekontor, blir det unormale. Det å forflytte seg, «å dra på jobb», å opprettholde en fysisk adskillelse mellom arbeidsplassen og hjemmet, er en sjeldenhet.

Etter korona, har fleksibilitet og tilpasninger, ikke minst muligheten for å delta digitalt, blitt den nye normalen. «Møtet er fysisk – men hvis noen trenger en teams-lenke - si fra!».

Jeg forstår ønsket om fleksibilitet. Det er noe vi alle kan trenge i perioder.

Etter elleve år som pendler, med inntil fire timers reise totalt fra dør til dør, var hjemmekontor de dagene jeg henta meg inn. Da kunne endelig alle Vy-meldingene om forsinkelser ignoreres. Jeg slapp å stå opp 06:00.

Reaksjoner jeg får på at jeg har slutta, er at arbeidslivet har utvikla seg. Å sitte hvor som helst, jobbe når som helst, blir sett på som en bra ting. I alle fall i perioder.

Men det er når det blir et mønster, en ny normal, at vi må spørre oss hva de langsiktige konsekvensene av fjernarbeid kan bli.

Hadde jeg hatt små unger, hadde jeg satt pris på god tid på morgenen, hente tidlig i barnehagen, være der når de kom hjem fra skolen. Men som datteren min nylig minna meg på: «det var også deilig å være alene hjemme etter skolen!».

Og hvordan kan vi rettferdiggjøre enekontor, god kontorløsning, at det brukes strøm når det er kaldt, nytt ventilasjonsanlegg for bra luftkvalitet, pauserom med kaffemaskin, kjøleskap og oppvaskmaskin, hvis vi aldri sitter der?

På lengre sikt kan kantina, kaffebaren og bokhandelen legges ned på universitetet der jeg jobber. Ingen vits å ha åpent når kundene uteblir.

Alt blir automatisert, du trenger ikke snakke med et eneste menneske. Gratis parkering kan kuttes, plassene kan selges.

Men fysiske, både uformelle og formelle, felles møteplasser har en verdi. Det skaper et sosialt og faglig felleskap. Da blir mer «vi», enn «jeg».

Og det er først når disse sosiale felleskapene blir borte, at vi faktisk merker det. For å flytte den sosiale kontakten over på digitale flater, blir aldri det samme.

Å komme til en ny arbeidsplass, der majoriteten sitter på hjemmekontor, gjør at du bruker lengre tid på å bli kjent. Et digitalt møte krever en innkalling, oppstår ikke naturlig, fungerer ikke på tvers, åpner ikke for spontanitet.

Det er nettopp her den fysiske møteplassen har sin styrke. Uplanlagte ting kan oppstå. Når du snakker med en kollega du ikke kjenner, da dere gikk sammen ut fra et fysisk møte.

Det kan godt være at du får gjort like mye hjemmefra. Konsentrert deg bedre. Åpent landskap, med fleksikontor, er det delte meninger om. Å slippe reisetid, kan også gi mer tid til jobbing.

Men hvordan påvirker det som kanskje er best for deg, resten av felleskapet og samfunnet vi alle er en del av?

Klasseskillene vokser også, når noen kan sitte på hjemmekontor, flekse, mens andre kan det ikke. Det store flertallet jobber fortsatt i et arbeidsliv som er avhengig av at arbeidstakere drar på jobb.

Nå som sommerferien er over, åpnes muligheter for nye vaner. Her er fire råd som kan være til hjelp i prosessen med å redusere hjemmekontor:

1. Vær mer på jobb enn du er hjemme

Hvis alle har flere dager fysisk på jobb enn de har hjemmekontor, er mye gjort. En hovedregel som kan fungere for de fleste. Sjansen for at du møter andre på jobb, blir også større.

2. Kutt ut hybride løsninger

Enten er det fysisk, eller så er det digitalt. Hybride løsninger fungerer ikke. Det har vi erfart nok ganger nå. Det skaper frustrasjon. Flyt og dynamikk blir umulig. Å inkludere alle, blir vanskelig.

3. Skap en følelse av FOMO for dem som ikke er fysisk på jobb

Gjør det attraktivt å komme på jobb. Her kan alle bidra. Ta med deg matpakka til lunsjrommet, sett på en kanne med kaffe.

Ha forventninger om et godt fysisk oppmøte. Sett pris på at folk kommer. Legg merke til hvem som ikke kommer, uten å ha en god grunn.

4. Lag klare rammer som gjelder for alle

Fleksibilitet må rammes inn. Slik at det blir forutsigbart for deg som arbeidstaker, lederen din og kollegaene dine. Bli enige om regler og rutiner.

Det som passer best for deg, må også gi mening for andre. Avtaler som lages, bør jevnlig vurderes.

Velkommen tilbake etter sommerferien - glad for å se deg fysisk på jobb!

Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg.Retningslinjene finner du her.