– Det er cirka 75.000 fisker her nå, og forhåpentligvis, om et år eller to, så får vi tro at produksjonen øker til 150.000-250.000 fisk, sier Frode Laugerud, hovedrøkter ved Hellefoss-Åmot kultiveringsanlegg.

I tankene på anlegget i Hokksund svømmer deler av det framtidige fiskelivet i Drammensregionen.

Drammensvassdraget er Norges siste gjenværende region med lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

De siste årene har de jobbet intenst med å kvitte seg med lakseparasitten i flere av elvene i regionen.

Til neste vår er det klart for å sette ut fisk i elvene som er ferdigbehandlet.

– Denne fisken skal stå fram til mai neste år, også blir den satt ut i elvene, forteller Laugerud.

– Det er bare å gi dem mat så de får vokse og bli store og sterke, sier han med et smil.

En brutal metode

Gjennom de siste årene har flere av elvene i Drammensregionen blitt rotenonbehandlet for å kvitte seg med lakseparasitten.

Rotenon dreper all fisken i vannet.

– Det er en nødvendig, men en brutal metode. Det er ikke gøy å vite at man må utrydde fisk. Men det er godt å vite at vi har hatt mye fisk i genbank, og at vi kan få satt de tilbake igjen og få etablert populasjonen igjen.

Det sier lokal koordinator for prosjektet, Morten Eken.

Sjøørret-yngelen kommer fra en genbank med fisk fra elvene før de ble rotenonbehandlet.

– Vi er over i en fase nå hvor vi skal begynne å reetablere fiskebestandene igjen, etter at vi har bekjempa denne gyrodactylus-parasitten. Det er jo på en måte en milepæl i Drammensregionen at vi har kommet dit, sier Eken.

– Det er fint å vite at nå skal vi skape liv igjen, fortsetter han.

Finne veien hjem igjen

Foreløpig er det kun sjøørret som skal settes ut igjen. Laksen må vente til 2029, når både Drammenselva og Lierelva er behandlet.

Fremover skal alle kreftene brukes til å reetablere fisk i elvene.

– Vi håper på bistand fra lokale krefter, fiskeforeninger og elveeierlag med å sette ut igjen fisk. De kan ikke settes på ett sted, og vi må fordele dem i vassdraget og sette ut fisk på de mest gunstige plassene. Det vil kreve en del arbeid, sier Eken.

Han forteller at en friskmelding krever flere år med negative prøver.

– Etter at en gyrobehandling er blitt gjennomført, må det gå fem år med negative prøver, altså fem år hvor vi ikke finner denne parasitten før vassdraget er friskmeldt. I den perioden vil det bli satt ut fisk i alle åra, og kanskje flere år etter det også, for å få bestanden opp igjen på et høstbart nivå.

– Kommer ørreten å finne tilbake til hjemelva si?

– Noen vil kanskje feilvandre, men de aller fleste vil finne tilbake til den elva de hører hjemme i, sier han med et smil.