Mon dieu! Frankrikes nedsabling av Marokko var et mektig skue. Det var også en tydelig beskjed til andre nasjoner med tittelambisjoner: Vi er her for å vinne. 

Og hvis du prøver deg, kontrer vi deg i senk.

Frankrikes angrepstricolore er noe av det råeste fotballverden har sett. Fart, fysikk og kreativitet i skjønn harmoni. 

USTOPPELIGE: Frankrikes angrepsrekke har vært giftige i VM. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB

Bak ligger tusenvis av timer med ballen i føttene. Enten det var i ballbingene i Paris-forstaden Bondy, utenfor de beryktede boligblokkene i La Madeleine eller parkene i Hayes utenfor London.

Kylian Mbappé, Ousmane Dembelé og Michael Olisé erobret gatene først. Nå er de i ferd med å erobra Amerika.

Bredden i den franske troppen er enorm. Bradley Barcola, Desiré Doué og Rayan Cherki hadde spilt fast for de aller fleste nasjonene i VM. For «Les Bleus» spiller de annenfiolin. I noen kamper har til og med Gullballen-vinner Dembelé blitt redusert til en hardtarbeidende breddeholder og ballflytter. I Didier Deschamps’ lag er det ikke rom for stjernenykker. 

De franske essene kler både smoking og skitne arbeidsklær.

Kanskje henger det sammen med oppveksten. Mbappé har tidligere fortalt om skoleturneringer som i hans hode var et spørsmål om liv eller død. Plastikktroféet til 20 kroner var verdt like mye som VM-pokalen. 

– I «93» stod æren din alltid på spill, har han tidligere fortalt. 

BONDY-GUTT: Kylian Mbappé og kompisene spilte for æren. Foto: DAVID BUTLER II / Reuters / NTB

Skolelaget bestod av både gutter og jenter. Det var regelen. Mbappé måtte bruke all sin list for å overtale de beste jentene til å være med. 

– Jeg husker at jeg sa til vennen min at hvis hun ga alt på banen, skulle jeg kjøpe en ny tegnebok til henne. Jeg bønnfalte henne.

Det sterke konkurranseinstinktet fantes også hos seks år gamle Dembélé da han og kompisene utfordret gutter fra andre nabolag til kamp. Den spebygde pjokken hadde allerede da en stor fordel. Han skjøt like godt med begge bein. Beina var tynne som tannpirkere, men temposkiftet og dribleferdighetene fikk lokale talentspeidere til å sperre opp øynene.

TOBEINT: Ousmane Dembelé skyter like godt med høyrefoten som med venstrefoten. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB

Olisé hadde et fotballhode- og forståelse som lå mange år foran kompisene. 18 måneder etter han spilte sin aller første fotballkamp kom Chelsea på banen.

Dit dro også Mbappé da han var elleve. Ingen av kameratene trodde på ham da han fortalte at han hadde vært på treningsopphold i London og møtt Didier Drogba.

– Drogba møter ikke barn fra Bondy, sa de. 

Men barn fra Bondy kan nå toppen, de også. Helt tilfeldig er det ikke. Hele 53 spillere i VM kommer fra de fattige forstedene rundt Paris.

– Vi er drømmere. Vi var født slik, tror jeg. Det er kanskje fordi det ikke koster så mye å drømme. Det er faktisk gratis, skrev Mbappé for seks år siden.

Etter Marokko-kampen myldrer det garantert med barn i gatene som har latt seg inspirere av det de nettopp har sett. Kanskje dukker det opp en ny Mbappé, Dembélé eller Olisé. Der det å vinne overskygger alt annet. Men mest av alt en drøm om å erobre verden.