I kjølvannet av debatten om Helene Uris roman «I mitt lune hi» er det stilt spørsmål ved både vurderingsgrunnlaget og mangelen på innsyn i Kulturrådets beslutninger. Kulturrådet ønsker å redegjøre for hvordan bøker vurderes, hvilke kriterier som gjelder, og hvorfor de kunst- og kulturfaglige vurderingene ikke er offentlige.

I den pågående debatten er det blant annet stilt spørsmål om vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa la etiske eller moralske hensyn til grunn i sin vurdering av en konkret roman.

Kulturrådet vil presisere at alle bøker vurderes etter faste retningslinjer. Etiske eller moralske hensyn vektlegges ikke i vurderingen, og det er det heller ikke gjort her.

Utvalget har vurdert om verket fremstår som et helhetlig litterært verk, om det har tilstrekkelige kunstneriske, språklige og håndverksmessige kvaliteter, og om det har vært underlagt nødvendig redaksjonelt arbeid. Det er på dette grunnlaget utvalget, gjennom sitt kollektive skjønn, har avslått søknaden om innkjøp. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at beslutningen bygger på skjulte eller ukjente kriterier.

Skjønnsvurderinger vil alltid kunne være gjenstand for uenighet og debatt. Det er en naturlig del av litteraturfeltet. Men det blir feil å omtale beslutningen som sensur. Bøker som får avslag, er allerede utgitt og distribuert til bibliotekene, og kan bli anmeldt, solgt og lest.

I praksis får dette ingen konsekvenser for offentligheten. Forskjellen er at det er forlagene, ikke staten, som betaler.

Les også: Subjekt mener: Har Kulturrådet sensurert Helene Uri? Det får vi ikke svaret på

Vurderingsutvalget for ny norsk skjønnlitteratur for voksne, prosa består av fem faste medlemmer, to varamedlemmer og to ekstralesere. Medlemmene representerer ulike deler av litteraturfeltet, blant annet som forfattere, akademikere, kritikere og bibliotekarer.

Alle faste medlemmer har oversikt over bøkene som meldes på ordningen, mens to førstelesere har et særskilt ansvar for å lese hver bok grundig. Dersom det er tvil om en bok oppfyller kriteriene, blir den også lest av en ekstraleser.

Hvordan utvalget vurderer søknader, er offentlig tilgjengelig informasjon som ligger åpent på våre nettsider.

Les også: Kontroversiell forfatter droppet. Advarerer mot «moralsk sensur» fra Kulturrådet

Vi har forståelse for at det etterlyses mer innblikk i vurderingsprosessene. Vi arbeider, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet, med tiltak som kan bidra til økt åpenhet.

Vurderingene er i dag unntatt offentlighet for å sikre åpne og uavhengige diskusjoner i utvalgene, slik at medlemmene kan utveksle synspunkter fritt og komme frem til best mulige beslutninger.

Ordningens legitimitet bygger på tydelige og offentlig tilgjengelige kriterier, bredt sammensatte utvalg, rotasjon blant medlemmene og kollektive beslutningsprosesser. Derfor er det også viktig at kandidater fra hele landet, med ulik bakgrunn og ulike kunstsyn, slipper til i utvalgene.